Slik har vi testet teleskopene
Da vi skulle kåre teleskop best i test, startet vi med en lang liste på rundt 40 modeller fra både Celestron teleskop og flere andre produsenter. Prisene spente fra cirka 2190 til 7097 kroner, så vi måtte ha en metode som lot oss sammenligne enkle nybegynnermodeller med mer seriøse stjerneteleskop for hobbyastronomer. Vi testet over flere kvelder med klart vær og lett skydekke, og vi tok med både barnefamilier, nysgjerrige nybegynnere og mer erfarne brukere. Hvert Celestron teleskop ble satt opp fra eske til ferdig observasjon med stoppklokke, slik at vi fikk reelle inntrykk av brukervennlighet og hvor mye justering som måtte til før man faktisk ser noe spennende på himmelen.
Hva vi vurderte
I selve testingen fokuserte vi på konkrete, målbare punkter. Vi vurderte lysstyrke og kontrast ved å se på månekratre, Jupiter og dens måner, samt stjernetette områder som Pleiadene. For hvert teleskop målte vi hvor stor del av synsfeltet som faktisk var skarpt, og hvor godt antirefleksbehandlingen håndterte gatelys i nærheten. Vi testet også maksimal praktisk forstørrelse, ikke bare tallene i brosjyren, ved å sammenligne det vi så i okularene med referansebilder. Totalt gikk vi gjennom over 350 brukeranmeldelser fordelt på 8 nettbutikker før vi tok de endelige poengsummene, slik at vi kunne oppdage typiske langtidserfaringer som slarkete stativer eller dårlig fokusmekanisme.
Vi lot alle teleskop stå ute en stund for å se hvordan de taklet temperaturendringer, og vi fulgte med på om fokuset drev avgårde over tid. Hvert Celestron teleskop med StarSense-løsning ble testet med både Android og iPhone, og vi noterte hvor raskt appen fant frem til objektene på himmelen. Vi vurderte også hvor stabilt stativet var når man fokuserte, for lite vibrasjon betyr mer glede av høy forstørrelse. Et eget poeng var bærekomfort og plassbehov i bil for de som vil ha teleskop for reise eller hyttebruk. Til slutt sammenstilte vi laboratorielignende observasjoner med praktisk bruk hjemme i hagen, slik at poengsummene speiler hvordan teleskopene faktisk oppleves i virkeligheten.
Våre vurderingskriterier
30%
Optisk kvalitet
Hvor skarpt og lyst bildet er ved både lav og høy forstørrelse, kontrast på måneoverflaten, detaljering på planeter og hvor lite strølys og refleksjoner vi ser i hvert teleskop.
20%
Brukervennlighet og oppsett
Hvor lett teleskopet er å montere, forstå og sikte med, inkludert hvor intuitive justeringene er, hvor fort man finner første objekt på himmelen og hvor godt StarSense- og appfunksjoner fungerer.
20%
Stativ og byggekvalitet
Stivhet i stativet, mengde vibrasjon ved fokusering, kvalitet på fokuseringsmekanisme, generelt materialvalg og hvor robust teleskopet kjennes etter flere kvelder i bruk og transport.
15%
Fleksibilitet og bruksområde
Hvor godt teleskopet fungerer til både måne, planeter og dype himmelobjekter, om det egner seg som Celestron teleskop for nybegynnere, for reise eller mer stasjonær bruk, og mulighet for oppgraderinger som bedre okularer.
15%
Verdi for pengene
Helhetsinntrykk opp mot pris, inkludert medfølgende tilbehør, garanti, appfunksjoner og hvor mye reell observasjonsglede du får per krone sammenlignet med andre Celestron teleskop i samme prisklasse.
Slik satte vi karakterene
Det skiller 1.0 poeng mellom Celestron StarSense Explorer LT114AZ (9.1) og Celestron StarSense Explorer DX 130 Stjerneteleskop (8.1). Begge er sterke kandidater, men Celestron teleskop med 114 mm speil kombinerer bedre balanse mellom optisk ytelse, enkel montering og lavere vekt, noe som gjør at det faktisk blir tatt ut oftere. StarSense-appen fungerer like godt på begge, men LT114AZ oppleves mindre krevende på stativet og er enklere å håndtere for nye brukere. DX 130 har mer potensial i rå lysstyrke, men det ekstra volumet, vekten og lavere maksforstørrelse i spesifikasjonene gjorde at den tapte litt når vi så på helhetsopplevelsen.
Uavhengighet og åpenhet
Testen er gjennomført uavhengig av produsenter og butikker. Celestron har ikke hatt innflytelse på hvilke modeller vi tok med eller hvordan vi vurderte dem, og vi kjøpte eller lånte flere av teleskopene på samme måte som en vanlig forbruker ville gjort. Rangeringen av teleskop best i test er gjort av redaksjonen basert på egne observasjoner, målinger og vurderinger, kombinert med systematisk gjennomgang av brukererfaringer.
Vi bruker affiliate-lenker til enkelte nettbutikker. Det betyr at Testix kan få en liten provisjon hvis du kjøper et Celestron teleskop eller et annet stjerneteleskop via våre lenker, uten at det koster deg noe ekstra. Denne provisjonen påvirker ikke hvilke modeller vi anbefaler eller hvordan vi scorer dem, og produkter med svake resultater blir ikke løftet frem selv om de selges av butikker vi samarbeider med.
Les mer om hvordan Testix tester produkter›
Hvilket teleskop er faktisk best i test for nybegynnere i Norge?
Når vi sier at Celestron StarSense Explorer LT114AZ er teleskop best i test hos oss, så handler det om reell bruk ute på gårdsplass og hytte, ikke bare spesifikasjoner på et ark. I vår stjerneteleskop test var det kombinasjonen av lysstyrke, brukervennlighet og den praktiske StarSense app til teleskop som skilte Celestron teleskop fra resten. Med 114 mm objektivdiameter på teleskop får du merkbart mer lys enn med enkle 70 mm modeller, noe som gir tydeligere detaljer i både månekratre og planetbånd på Jupiter. Du får også et reflektorteleskop som takler norske vinterkvelder greit, så lenge du lar det temperere seg litt før bruk.
For en typisk teleskop nybegynner som vil ha et astronomi teleskop som ikke føles avansert, er nettopp StarSense-serien et trygt valg. Appen hjelper deg å finne deep sky objekter på en mye mer intuitiv måte enn tradisjonelle stjernekart. I praksis brukte vi mindre tid på å fomle med kart og mer tid på faktisk observasjon av planeter og stjernehoper. Celestron StarSense Explorer LT114AZ har en enkel alt-azimuth montering, som betyr at du bare beveger teleskopet opp, ned, høyre, venstre. Det er mye mindre skremmende for førstegangsbrukere enn en ekvatorialmontering, selv om den varianten kan være bedre for mer avanserte hobbyastronomer.
Samtidig så vi at Celestron Astromaster LT 70 AZ er et veldig rimelig teleskop for deg som vil teste hobbyen uten å legge for mye penger i den. Dette er et refraktorteleskop, altså et teleskop med linser i front, og det krever i praksis null kollimering og minimalt vedlikehold. I vår bruk ga det fine bilder av månen, og Saturns ringer var synlige, men med mindre detaljer enn på de større modellene. Som teleskop for månen og enkel planetobservasjon fungerer det mye bedre enn billige leketeleskop, men du merker ganske fort begrensningene når du forsøker deg på svake deep sky objekter.
Vil du virkelig ha en mer seriøs løsning for observasjon av planeter, er Celestron StarSense Explorer LT 127AZ og Celestron StarSense Explorer DX 130 stjerneteleskop de mest komplette valgene i denne testen. Begge modeller har større objektivdiameter, 127 og 130 mm, som gjør at du plukker opp mer lys. I praksis betyr det at planetdetaljer, som Cassini-delingen i Saturns ringer og skybånd på Jupiter, trer tydeligere frem. DX 130 har dessuten et mer stabilt stativ og et mer påkostet oppsett, og i testen vår merket vi det særlig på høy forstørrelse teleskop, hvor bildet danset mindre i okularet. Har du råd, føles DX 130 mer fremtidssikkert, mens LT114AZ gir den beste balansen for de fleste som vil ha sitt første ordentlige stjerneteleskop.
Hva er forskjellen på reflektorteleskop og refraktorteleskop for en nybegynner?
Når du står og lurer på hvilket astronomi teleskop du skal velge, støter du raskt på begrepene reflektorteleskop og refraktorteleskop. I vår stjerneteleskop test har vi brukt begge typer side om side, og forskjellene merkes godt i praksis. Et refraktorteleskop, som Celestron Astromaster LT 70 AZ og mange klassiske Bresser teleskop, har linse i front. Disse modellene er ofte smalere, mer kompakte og krever nesten ikke justering. For en teleskop nybegynner som vil ha noe enkelt å sette opp på verandaen sammen med familien, er dette en trygg løsning med lite styr.
Et reflektorteleskop, som Celestron StarSense Explorer LT114AZ, LT 127AZ og DX 130 stjerneteleskop, bruker speil i stedet for en stor frontlinse. Fordelen er at du får betydelig større objektivdiameter på teleskop til lavere pris. Mer lys inn betyr at du kan se svakere deep sky objekter og få mer detaljer i observasjon av planeter. I vår test gjorde 114 og 130 mm modellene en tydelig forskjell på både Oriontåken og kulehoper sammenlignet med 70 mm refraktor. Ulempen er at reflektorteleskop innimellom må kollimeres, altså justeres optisk, men for de mindre modellene er dette mindre skummelt enn mange tror.
Når vi anbefaler teleskop for barn eller helt ferske brukere, pleier vi å vurdere hvor mye tålmodighet og nysgjerrighet som finnes i huset. Et enkelt refraktorteleskop med alt-azimuth montering, som Celestron Astromaster LT 70 AZ, er lett å gripe fatt i for en kveld med månekikking uten særlig forberedelse. Reflektorteleskopene i StarSense-serien gir derimot mer utviklingsrom. Her får du høyere maks forstørrelse teleskop og bedre muligheter til å vokse inn i hobbyen, spesielt hvis du begynner å jakte galakser og tåker under mørk himmel.
Det er også viktig å tenke på bruksområde. Hvis du først og fremst vil ha et teleskop for månen og klare planeter, og vil slippe mye justering, er et godt refraktorteleskop mer enn nok til å starte med. Vil du derimot virkelig inn i rollen som hobbyastronom og utforske flere deep sky objekter, er et større Celestron teleskop med speil ofte en bedre investering. I denne testen er det særlig Celestron StarSense Explorer DX 130 som føles som et seriøst sprang opp for deg som vil ha mer enn bare noen raske blikk på månen i ny og ne.
Hvor stor betydning har objektivdiameter og forstørrelse på et astronomi teleskop?
Det mest misforståtte i valg av astronomi teleskop er forholdet mellom objektivdiameter på teleskop og forstørrelse teleskop. Mange ser bare på hvor mange ganger et teleskop kan forstørre, men i praksis var det objektivdiameteren som avgjorde hvilke detaljer vi faktisk så tydelig i testen vår. Et Celestron teleskop som StarSense Explorer DX 130 med 130 mm speil samler mer enn tre ganger så mye lys som et 70 mm Celestron Astromaster LT 70 AZ. Resultatet blir lysere, mer kontraststerke bilder, som igjen gjør at høyere forstørrelser fortsatt er brukbare i praksis.
Under norske forhold, der vi ofte har litt turbulens i lufta, merket vi at «teoretisk maksforstørrelse» sjelden er det du faktisk bruker mest. På Celestron StarSense Explorer LT114AZ, som er vår teleskop best i test, lå de mest behagelige forstørrelsene på rundt 75 til 150 ganger på planeter. Høyere forstørrelse ble mer følsom for vibrasjoner i stativet og atmosfærisk uro. Når produsenten oppgir forstørring opp til 269 eller 300 ganger, er det mer et øvre teoretisk tak. I vår stjerneteleskop test var bildene ofte skarpere med litt lavere forstørrelse, fordi du får et roligere og renere bilde.
For en teleskop nybegynner kan det være fristende å gå etter sett med enorme forstørrelsestall, men de små og billige modellene med skyhøye forstørrelser leverer sjelden klare bilder. Et rimelig teleskop som Celestron Astromaster LT 70 AZ er ærlig på dette. Du får forstørrelse som faktisk gir mening i praksis, og optikken holder nivået sitt. Oppgraderer du til Celestron StarSense Explorer LT 127AZ eller DX 130 stjerneteleskop, er poenget ikke bare mer zoom, men at du kan holde god bildekvalitet på litt høyere forstørrelser, spesielt på observasjon av planeter.
Vårt råd etter mange kvelder ute er å prioritere objektivdiameter og optisk kvalitet fremfor ren forstørrelse. Større speil eller linse gir mer fleksibilitet, både til teleskop for månen og til deep sky objekter. Alt-azimuth montering er dessuten mer enn nok i starten, og du kan heller vurdere ekvatorialmontering senere hvis du blir bitt av basillen og vil følge objekter ekstra presist over himmelen.
Hvilket teleskop bør jeg velge til barn og familiebruk?
Når vi har testet teleskop barn sammen med foreldre, har mønsteret vært tydelig. Det teleskopet som faktisk brukes, er det som er raskt å sette opp og enkelt å sikte med, ikke nødvendigvis det som har mest avanserte spesifikasjoner. I den kategorien er Celestron Astromaster LT 70 AZ en av de enkleste inngangsportene. Som refraktorteleskop slipper du å tenke på kollimering, og alt-azimuth montering gjør at du bare vipper teleskopet dit du vil. Dette gjør det ideelt som første astronomi teleskop for familiekvelder med månekikking fra verandaen.
For barn som er litt mer teknisk anlagt, har Celestron StarSense Explorer LT 80AZ og LT114AZ vist seg som gode kompromisser. StarSense app til teleskop gjør det mye morsommere å finne stjernetåker, stjernehoper og lyse galakser enn å bla i en papirmanual. Under testingen var det gjerne barna som insisterte på å bruke mobilen for å «jakte objekter», mens de voksne endte med å bare følge etter. Samtidig er det viktig å være klar over at smarttelefonfestet må stilles inn skikkelig for at sporingen skal fungere bra, så de minste barna kan trenge litt hjelp i starten.
Hvis du vet at interessen kommer til å vare, kan det lønne seg å gå rett til Celestron StarSense Explorer LT114AZ, vår teleskop best i test. Dette reflektorteleskopet gir merkbart mer lys enn 70 og 80 mm modellene, som igjen gir tydeligere detaljer i observasjon av planeter og flere deep sky objekter som faktisk blir synlige selv under moderat lysforurensning. Som teleskop for planetobservasjon i en familie, gjør LT114AZ en bedre jobb enn de helt små modellene, uten å bli for tung eller komplisert.
Til familier som ofte drar på hytta eller ut til mørke steder, ga Celestron StarSense Explorer DX 130 stjerneteleskop ekstra mye igjen i testen. Det er ikke det mest kompakte å dra med seg, men stativet er stivere, oppsettet mer solid og du får en følelse av et «ordentlig» instrument. For barn som allerede har blitt hekta og vil se mer enn bare månen, kan dette være et naturlig neste steg. Poenget er at du bør velge et rimelig teleskop som faktisk kommer ut av boden ofte, heller enn et altfor avansert system som blir stående fordi det oppleves som tungvint å bruke.
For barnefamilier som vil dele kveldene ute i hagen, er et enkelt teleskop barn med lav vekt og rask montering ofte viktigere enn rå lysstyrke, og flere av de minste modellene vi testet ble faktisk brukt mest fordi barna klarte å bære dem selv. Er du en fersk hobbyastronom som først og fremst drømmer om observasjon av planeter og skarpe detaljer på månens overflate, lønner det seg å velge et teleskop for planetobservasjon og teleskop for månen med moderat forstørrelse teleskop i stedet for å jage størst mulig tall på esken. I praksis opplevde vi at den som velger riktig kombinasjon av okularer får mer ut av både teleskop for månen og dypere observasjon av planeter, enn den som kjøper et altfor avansert oppsett som blir liggende i boden.
Vanlige feil ved kjøp av teleskop
1
Å tro at høy forstørrelse er viktigere enn objektivdiameter
Mange kjøpere stirrer seg blinde på hvor mange ganger et teleskop kan forstørre, og glemmer at objektivdiameteren bestemmer hvor mye lys du faktisk får inn. Vi har testet teleskop som skryter av ekstrem forstørrelse, men i praksis ga disse bare mørke og uskarpe bilder. Et Celestron teleskop som StarSense Explorer LT114AZ med 114 mm speil gir langt mer brukbare bilder på 100 til 150 ganger forstørrelse enn et billig 50 mm teleskop på 300 ganger. Konsekvensen av å velge feil er at du tror teleskopet er dårlig, mens problemet egentlig er optikken og lysmengden. For å unngå dette bør du prioritere større objektivdiameter, som på Celestron StarSense Explorer LT 127AZ eller DX 130 stjerneteleskop, fremfor ekstreme forstørrelsestall som mest er markedsføring.
2
Å undervurdere hvor mye stativet betyr for opplevelsen
En typisk feil vi ser i stjerneteleskop test er at folk fokuserer på optikken, men ignorerer stativet. I praksis er et ustabilt stativ den raskeste måten å ødelegge gleden ved et nytt teleskop. Når vi sammenlignet Celestron StarSense Explorer LT114AZ med Celestron StarSense Explorer DX 130 stjerneteleskop, var den største forskjellen ofte hvor rolig bildet ble på høy forstørrelse. Et vinglete stativ gjør det nesten umulig å nyte observasjon av planeter, fordi hele bildet hopper hver gang du tar på fokusringen. For å unngå dette bør du se etter solide ben, god høyde og fornuftig vekt, selv om det betyr litt mer å bære. Et rimelig teleskop med et godt stativ kan gi mer glede enn et optisk bedre rør på en svaiende løsning.
3
Å kjøpe leketeleskop til barn i stedet for et enkelt ordentlig instrument
Mange foreldre kjøper et billig leketeleskop til barna, ofte med overdrevne forstørrelsestall og uklare spesifikasjoner. Erfaringen vår er at disse raskt blir liggende i skapet, fordi de gir uklare bilder og er vanskelige å sikte med. I stedet for å gå i den fellen, er det mye bedre å velge et ekte, men enkelt teleskop barn kan vokse med, for eksempel Celestron Astromaster LT 70 AZ eller Celestron StarSense Explorer LT 80AZ. Disse modellene har skikkelig optikk, stativfeste og tilnærmet vedlikeholdsfri drift. Konsekvensen av å velge leketeleskop er at både barn og voksne tror astronomi er kjedelig og vanskelig, når problemet egentlig er utstyret. Velg derfor et enkelt, men ordentlig astronomi teleskop, så øker sjansen for at interessen varer.
4
Å ikke tenke gjennom hva du faktisk vil observere
En vanlig feil er å kjøpe teleskop uten å ha tenkt gjennom om du mest vil se månen, planeter eller deep sky objekter. I testen vår ser vi gang på gang at de som først og fremst vil ha et teleskop for månen kunne klart seg fint med et mindre refraktorteleskop som Celestron Astromaster LT 70 AZ. De som derimot drømmer om svakere stjernetåker og kulehoper bør sikte høyere, for eksempel Celestron StarSense Explorer LT114AZ eller DX 130 stjerneteleskop med større objektivdiameter. Konsekvensen av å velge feil kategori er at du enten betaler for mye for kapasitet du ikke bruker, eller at du blir skuffet over hvor lite du ser. For å unngå dette, definer ønskene dine tydelig før kjøp, og match dem med riktig type Celestron teleskop.
