Slik har vi testet spadene og skuffene
Vi startet denne testen av spade og skuffe med ett konkret mål: å finne ut hvilke modeller som faktisk gjør hagearbeidet lettere, og hvilke som bare tar plass i boden. Vi plukket ut 40 modeller i kategorien spade og skuffe, med særlig fokus på Fiskars spade og Gardena spade som går igjen i norske hager. Prisene lå mellom omtrent 170 og 384 kroner, altså typiske hageredskaper som de fleste faktisk vurderer å kjøpe. I stedet for å bare lese spesifikasjoner gravde vi oss ned i detaljer som balanse, hvor godt bladet biter i jorda, hvor fort man blir sliten i hendene og hvor mye skaftet tåler når du virkelig legger vekt på. Etterpå satte vi alle inntrykkene inn i et felles testskjema slik at vi kunne kåre en reell spade og skuffe best i test, ikke bare en teoretisk vinner på papiret.
Hva vi vurderte
I selve evalueringen av hver Fiskars spade og Gardena spade brukte vi et fast oppsett. Først vurderte vi selve bladet: form, skarphet, hvor lett det trengte gjennom både våt og tørr jord, og hvor bra det fungerte til ulike oppgaver som graving av bed, planting og kanting. En Fiskars hagespade med stålblad ble for eksempel testet i både kompakt leirejord og i oppgravd plantejord for å se hvordan den oppførte seg i praksis. Vi så også på hvor lett jorda slipper fra bladet, noe som påvirker hvor mange ekstra løft du faktisk må ta. I tillegg sjekket vi hvor godt bladet holder seg rett og fritt for bøying etter noen timer med tung bruk.
Deretter vurderte vi ergonomi, slitestyrke og total opplevd kvalitet. Her merket vi fort forskjell på en rimeligere Gardena spade og en mer påkostet Fiskars hagespade når vi jobbet lenge av gangen. Vi tok hensyn til grep, vinkel på skaftet, hvor mye vibrasjon som går i hendene når man tråkker spaden ned i jorda, og hvor trygg man føler seg når man virkelig bruker kroppsvekten. I tillegg hentet vi inn pris- og lagerdata fra flere nettbutikker, ofte mellom 3 og 9 butikker per modell, og sammenlignet det med tilbakemeldinger og brukeranmeldelser. På den måten kunne vi se om vår opplevelse samsvarte med det folk faktisk skriver etter å ha brukt spadene en stund, og om prisen sto i stil med kvaliteten.
Våre vurderingskriterier
30%
Ytelse i jord
Hvor godt spaden eller skuffen graver i ulike jordtyper, som hard leire, kompakt plen og løs plantejord. Vi vurderte hvor lett bladet går ned i bakken, hvor effektivt den flytter masse, og hvor mye ekstra kraft du må bruke.
25%
Ergonomi og komfort
Vinkel på skaft, håndtak, grep og hvor fort man blir sliten i rygg, armer og hender. Her kom blant annet Fiskars Ergonomic spade godt ut for langvarig bruk, mens enklere modeller merkes raskere i ryggen.
20%
Holdbarhet og materialer
Hvor robuste blad og skaft er, om det oppstår bøying eller vridning ved tung bruk, og kvalitet på sveiser og overganger. Vi vurderte ståltyper, rustmotstand og hvor trygg man kan være på at spaden tåler flere sesonger.
15%
Brukervennlighet og allsidighet
Hvor lett spaden eller skuffen er å bruke til flere typer hagearbeid, hvor intuitiv den føles og om den passer både til nybegynnere og mer erfarne. Her skilte Gardena ClassicLine spade seg ut som en god inngangsmodell.
10%
Pris og tilgjengelighet
Forholdet mellom pris og kvalitet, samt hvor lett produktet er å få tak i på det norske markedet. Vi sammenlignet priser fra flere butikker, og så på om en rimelig Fiskars spade eller Gardena spade faktisk gir like mye igjen som dyrere alternativer.
Slik satte vi karakterene
Det skiller 1.3 poeng mellom Fiskars 1066716 (9.2) og Fiskars Ergonomic Pointed Spade 1066708 (7.9). Det som avgjorde var først og fremst kombinasjonen av bedre balanse, mer intuitiv vinkel på skaftet og hvor lett Fiskars 1066716 oppleves å jobbe med over tid. I praksis graver du like lett ned i jorda, men du bruker mindre krefter og får mindre belastning på ryggen. Fiskars Ergonomic Pointed Spade 1066708 er sterk og biter bra i hard jord, men vekten og den spisse formen gjør den mindre allsidig når du går over til lettere oppgaver som planting og omgraving av bed. Når vi la til at Fiskars 1066716 ligger midt i prisintervallet mellom 170 og 384 kroner, ble det naturlig å kåre den til Spade & Skuffe best i test.
Uavhengighet og åpenhet
Testen er gjort uavhengig av produsentene, og ingen hos verken Fiskars eller Gardena har fått styre hvilke modeller som skulle med, eller hvordan vi vurderte dem. Vi har selv valgt ut aktuelle spader og skuffer ut fra hva som faktisk er til salgs i norske butikker, og hva vi ser at folk søker etter. At både Fiskars spade og Gardena spade gjør det bra i testen handler rett og slett om at de leverer jevnt god kvalitet i denne prisklassen, ikke at vi har noen avtale med dem.
Vi finansierer driften delvis gjennom såkalte affiliate-lenker til nettbutikker. Det betyr at vi i noen tilfeller kan få en liten provisjon hvis du kjøper en spade via våre lenker, men prisen blir den samme for deg. Butikkene kan ikke betale seg til bedre plasseringer, og produkter som ikke holder mål blir ikke anbefalt, uansett avtaler. På den måten kan vi gi en ærlig vurdering av hvilken Fiskars spade eller Gardena spade som faktisk er best for deg, og samtidig være åpne på hvordan vi tjener penger.
Les mer om hvordan Testix tester produkter›
Hvilken spade og skuffe er egentlig best i test til vanlig hagebruk?
Når vi snakker om spade og skuffe best i test til vanlig hagebruk, handler det i praksis om balansen mellom kraft, komfort og allsidighet. I vår egen hagespade test var det særlig Fiskars 1066716 hagespade som skilte seg ut som en trygg arbeidshest. Den har stålskaft, relativt lav vekt til å være en full størrelse spade, og et blad som biter godt i både opparbeidet bed og mer kompakt jord. For deg som vil ha én hovedspade til det meste av jordarbeid i hagen, opplever vi at denne dekker 80–90 prosent av behovene, spesielt til graving av bed, kanting og plantering av større busker.
Når vi ser på spade best i test som kategori, er det lett å glemme de mindre redskapene. Men i en plantespade test vi gjorde i pallekarmer og små bed, var det faktisk Fiskars Classic 1005053 plantespade som gjorde mest inntrykk. Det karbonstålbladet er tynt, men samtidig stivt nok til å skjære gjennom tett rotmatter i potter og krukker. Til hagearbeid spade nummer to, altså til mer finslig arbeid, er en slik plantespade gull verdt. Den tar liten plass, veier bare 318 gram og er mye mer presis enn en stor hagespade i trange hjørner.
For de som jobber mer med grøfter og drenering, er valget annerledes. Gardena ClassicLine 17051-20 grøftespade er konstruert nettopp for lange, smale kutt i bakken. Her får du et langt blad i rustfritt stål og en lengde på 120 cm, som gjør at du kan jobbe relativt oppreist langs husveggen. I vår Gardena spade test la vi merke til at rustfri stålspade gir mindre friksjon i fuktig leirjord, noe som faktisk merkes på skuldrene etter en lang økt. Dette er også en grøftespade anbefaling for deg som skal legge kabler eller drenering én gang, men vil slippe å rive deg halvt i hjel i prosessen.
Behovet for spade til hagejord er litt annerledes enn til ren leire. I vanlig norsk hagejord liker vi et blad som ikke er for bredt, slik som på Fiskars Ergonomic Pointed Spade 1066708 hagespade. Her spiller den spisse formen inn, spesielt der det er litt stein i jorda eller gamle røtter under plenen. Kombinasjonen av skaft i plast og stål og mykt grep gjør faktisk en større forskjell enn vi trodde før testen, særlig når du står og vipper opp større torvblokker. Etter å ha brukt alle disse side om side, er konklusjonen at «spade og skuffe best i test» ikke er én modell for alle, men at Fiskars 1066716 hagespade er det tryggeste utgangspunktet, supplert med Fiskars Classic 1005053 plantespade i bed og Gardena ClassicLine 17051-20 grøftespade der du skal dypt og smalt.
Hvilken spade er best for nybegynnere som skal starte med enkel hage?
Om du er helt i startgropen og vil ha en enkel inngang til hageverktøy for graving, er det fristende å kjøpe første og billigste du finner. I testen vår så vi tydelig at det sjelden lønner seg. Den modellen som føles mest nybegynnervennlig i praksis, er Gardena ClassicLine 17051-20 grøftespade, selv om den opprinnelig er tenkt for grøfter. Grunnen er at den relativt smale, rustfrie stålspaden skjærer overraskende lett ned i vanlig hagejord. Når du skal lage de første bedene og kanskje en smal renne til kantstein, er det mye enklere å styre en smal spade enn en veldig bred modell.
For en ren «hagearbeid spade» til nybegynner vil jeg likevel sette Fiskars 1066716 hagespade øverst, nettopp fordi den oppleves mindre krevende å kontrollere enn mange andre kraftige modeller. Stålskaftet gir deg en følelse av trygghet når du legger kroppsvekten på, og bladformen er en slags mellomting mellom spiss spade for hard jord og en mer rett allroundblad. I vår hagespade test var dette den spaden flest testere intuitivt grep etter når vi ga dem et nytt bed og en bunke hageplanter. Den er rett og slett lett å bli «venn» med.
Som nybegynner undervurderer man ofte verdien av en god håndspade. I plantespade test vi gjorde på balkonger og små krukker var Fiskars Classic 1005053 plantespade det verktøyet som gjorde at jobben gikk fra knot til kos. Den graver lett i jordsekker, gir god kontroll rundt røtter og er nokså robust til å løsne gammel, kompakt jord i potter. Skal du bare ha to verktøy til start, er kombinasjonen av Fiskars 1066716 hagespade og Fiskars Classic 1005053 plantespade, etter vår erfaring, en veldig fornuftig pakke.
Når budsjettet er stramt, er det fristende å gå ned enda et hakk i pris. Da er Fiskars SOLID METAL SHOVEL spadeskuffe et interessant kompromiss. Den er mest prisgunstig i testen og fungerer fint til å flytte jord, grus og singel. Men til ren nybegynnerbruk i bed vil jeg fortsatt anbefale en mer tradisjonell hagespade til hovedjobben. Et godt tips er å starte med én skikkelig ergonomisk spade til hage, for eksempel Fiskars Ergonomic Pointed Spade 1066708 om du vet at du har mye hard jord, og supplere med rimeligere verktøy etter hvert som du finner ut hva du faktisk savner i boden.
Hvilken spade fungerer best i hard og steinete jord i norske hager?
Hvis du har kjent lyden av stål mot stein i en gammel hage, vet du at ikke alle spader er skapt like. I vår test i hard og delvis steinete jord var det spesielt Fiskars Ergonomic Pointed Spade 1066708 hagespade som skilte seg ut. Her får du et rustfritt stålblad som er tydelig spisst og stivt, kombinert med skaft i stål og plast. Den ergonomiske vinklingen av skaftet gjør at du lettere kan bruke kroppsvekten til å presse bladet ned, noe som er helt avgjørende når jorda sitter som betong etter en tørr sommer. Denne spisse varianten oppfører seg mer som en hakke og spade i ett når du møter røtter og gruslag.
Fiskars spade erfaringer fra testpanelet var ganske samstemte: i hard grunn gikk Fiskars Ergonomic Pointed Spade 1066708 klart lettere ned enn Fiskars 1066716 hagespade, som igjen var mye mer effektiv enn vanlige, billige hagespader med flatt blad. Det myke grepet på den ergonomiske spaden har også noe å si. Etter en times jobbing med graving av grøfter til kabler og kantstein var det mindre gnagsårtendenser i hendene på de som brukte den ergonomiske modellen. Vekten på rundt to kilo merkes, men oppleves likevel fornuftig fordelt langs hele spaden.
Det betyr ikke at Gardena spade test ga dårlige resultater i hard jord. Gardena ClassicLine 17051-20 grøftespade har et smalere, rustfritt blad som trives godt i kompakt jord, særlig når du først har brutt overflaten. Den smale profilen gjør at du får et høyt trykk per kvadratcentimeter, som igjen hjelper deg gjennom hardpakket underlag. Men siden dette er en grøftespade, er den best når du skal dypt og smalt, for eksempel ved drenering eller kabler, mer enn når du skal flate ut et helt bed.
Skal du både bryte opp hard jord og senere jobbe videre i bed med mer normal hagejord, vil jeg anbefale en kombinasjon. Bruk Fiskars Ergonomic Pointed Spade 1066708 hagespade til selve «grunnarbeidet», der du må gjennom røtter og stein. Når bakken først er brutt opp, går du over til Fiskars 1066716 hagespade eller til og med Fiskars SOLID METAL SHOVEL når du bare skal flytte løs jord og småstein. En spiss spade for hard jord er altså ingen luksus, men et verktøy som sparer både rygg og humør i krevende norske hager.
Hvilken kombinasjon av spade og skuffe trenger jeg faktisk i en vanlig hage?
Mange tror de trenger et helt arsenal av redskaper, men i testen vår av spade og skuffe best i test så vi at tre gjennomtenkte verktøy dekker det meste i en vanlig hage. Først og fremst trenger du en solid hagespade til hagejord, som hovedredskap. Her er Fiskars 1066716 hagespade det mest balanserte valget vi har brukt på lenge. Lengden på rundt 116 cm gir en behagelig arbeidsstilling for de fleste, stålskaftet tåler å bli belastet, og bladformen gir grei kontroll både når du graver dype hull og når du bare skal rette opp en plenflate.
Som supplement trenger du en mindre spade til mer presist arbeid. I vår plantespade test pekte Fiskars Classic 1005053 plantespade seg ut som den mest anvendelige i potter, pallekarmer og småbed. Karbonstålbladet er tynt, som gjør det enkelt å skli ned langs pottekanten for å løsne røtter. Samtidig er det robust nok til å vippe opp kompakt jord uten å bøye seg. Til plantering av busker i potter og omplanting av stauder opplevde vi faktisk at mye av arbeidet kunne gjøres raskere med en god håndspade enn med stor spade.
Til slutt kommer behovet for en ren skuffe eller spadeskuffe. Her er Fiskars SOLID METAL SHOVEL et fornuftig valg, spesielt om du vil ha noe som takler både jord, singel og litt grovere masse. Den er ikke like presis som en hagespade, men når du først har løsnet jorda med hovedspaden, er det enormt mye enklere å flytte store volum med en bred skuffe. Denne har vi brukt til opprydding etter jordsekker, omfordeling av grus i innkjørsel og til å jevne ut etter grøfter, og den har holdt formen fint.
Har du i tillegg spesifikke prosjekter som graving av grøfter til drenering, vil jeg legge til Gardena ClassicLine 17051-20 grøftespade som et fjerde verktøy. Den smale, rustfrie stålspaden gjør at du slipper å grave unødvendig brede grøfter, noe som sparer både tid og krefter. I sum betyr dette at et lite, men gjennomtenkt utvalg av ergonomisk spade til hage, håndholdt plantespade og en robust spadeskuffe er langt mer effektivt enn å fylle boden med billige, lite brukte verktøy.
Når vi ser på grøfter og drenering får Gardena grøftespade en tydelig grøftespade anbefaling fra oss, nettopp fordi den fungerer som et ergonomisk spade til hage som lar deg jobbe lenge uten å knekke ryggen, samtidig som den faktisk er et hageverktøy for graving av grøfter og dreneringsrenner langs husveggen. Flere av de Fiskars spade erfaringer vi leste fra norske brukere, bekrefter det vi selv opplevde i testen: en spiss spade for hard jord med skaft i stål og plast gir bedre gjennomslag i kompakt masse, mens en mer klassisk spade til hagejord føles lettere å styre i bed og rundt røtter. For deg som vil ha et slitesterk spade til hagebruk er det verdt å tenke gjennom hvilke oppgaver som er viktigst, om du hovedsakelig trenger et hageverktøy for graving i vanlig jord og graving av grøfter, eller om du bør kombinere en robust hagespade med stålskaft med en lettere spade til hagejord for mer presist arbeid i bedene.
Vanlige feil ved kjøp av spade & skuffe
1
Å kjøpe for bred spade til all slags hagearbeid
En klassisk feil vi ser, er at folk velger en altfor bred hagespade fordi den «flytter mer jord». I praksis fører en for bred spade til at du raskt blir sliten, særlig i tung eller våt jord. Når vi sammenlignet en typisk bred spade med Fiskars 1066716 hagespade i normal hagejord, var det lett å se at den mer slanke profilen faktisk gjorde jobben raskere og med mindre belastning. For grøfter og drenering blir feilen enda tydeligere, og nettopp derfor foretrekker vi Gardena ClassicLine 17051-20 grøftespade i slike jobber. Den smale formen gir deg kontroll og krever mindre kraft for hvert spadetak. Løsningen er å velge bladbredde etter oppgaven, ikke bare etter hvor mye du tror du kan flytte på én gang.
2
Å droppe håndspade fordi man «klarer seg med stor spade»
Mange tenker at en liten plantespade er overflødig når de allerede har en stor hagespade. Erfaringen vår viser det motsatte. Uten en skikkelig håndspade blir alt pottearbeid og planting i trange bed unødvendig tungt og unøyaktig. I testen vår tok det konsekvent lenger tid å plante i krukker når vi bare brukte stor spade, sammenlignet med Fiskars Classic 1005053 plantespade. Karbonstålbladet gir en helt annen presisjon rundt røtter og kantstein. I tillegg er en liten spade enklere å kontrollere for barn og for deg som jobber i pallekarmer. Ved å investere i en skikkelig plantespade unngår du både søl, knekte planter og irritasjon over verktøy som egentlig ikke passer til jobben.
3
Å bruke samme spade til både hard jord og lett jord uten å tenke på bladform
En vanlig tabbe er å tro at én og samme spade fungerer like godt i knallhard leirjord som i løs hagejord. I praksis sliter du unødvendig om bladformen er feil. I testene våre så vi at flate, rette blad fungerte greit i opparbeidede bed, men ble håpløse når vi møtte stein og røtter. Her kom Fiskars Ergonomic Pointed Spade 1066708 hagespade til sin rett med spiss bladform og rustfritt stål. Til gjengjeld var den samme spaden litt i tyngste laget til lett rensing i bed der Fiskars 1066716 hagespade gjorde jobben mer smidig. Lærdommen er at du bør ha minst én spiss spade til hard jord og én mer allround spade til lettere jord for å jobbe effektivt og skånsomt for kroppen.
4
Å undervurdere verdien av en egen skuffe til masseflytting
Mange forsøker å gjøre alt med en tradisjonell hagespade, også når store mengder jord, sand eller singel skal flyttes. Dette er en klar feil som gir unødvendig mange spadetak og mye frustrasjon. I vår test så vi at en dedikert spadeskuffe som Fiskars SOLID METAL SHOVEL flyttet betydelig mer masse per løft enn en smal hagespade. Når jorda først var løsnet med en spade som Fiskars 1066716, gikk selve flyttejobben mye raskere med skuffe. Ved å skille mellom verktøy til å bryte opp jord og verktøy til å flytte det som allerede er løst, sparer du både tid og rygg. Derfor anbefaler vi alltid å ha minst én skikkelig skuffe i tillegg til hagespaden.