Slik har vi testet nettverkskortene
Vi startet testen av nettverkskort fordi vi så altfor mange som sitter med ustabilt WiFi når en enkel kablet løsning kunne gitt både høyere fart og lavere ping. For denne runden plukket vi ut 9 nettverkskort fra 124 til 1 176 kroner, med hovedvekt på TP-Link nettverkskort og ASUS nettverkskort som faktisk er lette å få tak i hos norske butikker. Vi inkluderte både USB nettverkskort for bærbar PC og PCIe nettverkskort for stasjonær maskin, fra 1 Gbit/s til 10 Gbit/s. Målet var å finne nettverkskort best i test for normale brukere, men også å avdekke hvilke modeller som er verdt å betale ekstra for hvis du jobber hjemmefra eller sitter på en rask fiberlinje som du vil utnytte fullt ut.
Hva vi vurderte
I vurderingen av hvert nettverkskort målte vi først reell overføringshastighet i et lukket gigabit og 10-gigabit nettverk. Vi brukte iperf3 mot en lokal server og kjørte minst 10 repetisjoner per produkt med både store filer og mange små. Her så vi tydelig at TP-Link UE300C og TP-Link UE306 leverer svært stabil 1 Gbit/s overføring, mens ASUS XG-C100F og TP-Link TX401 klarte å presse linjen maksimalt på 10 Gbit/s når resten av infrastrukturen var på plass. Vi målte også latens mot intern server, både med og uten samtidig filoverføring, for å se hvordan kortene håndterte belastning i praksis. For å speile vanlig bruk leste vi også gjennom over 500 kundeanmeldelser fordelt på 8 forskjellige norske nettbutikker, der vi la ekstra vekt på rapporter om ustabilitet, drivere og varmeutvikling over tid.
Videre vurderte vi hvor plug-and-play kortene faktisk er i virkeligheten. USB nettverkskort som TP-Link UE300C og TP-Link UE306 ble testet på både Windows, macOS og nyere Chromebook for å sjekke om de bare virker, eller om du må inn i produsentens nettsider etter drivere. For PCIe kort som ASUS XG-C100F, TP-Link TX401 og TP-Link TX201 målte vi installasjonstid, klaring mot skjermkort og kjølere, samt hvor godt kjøleløsningen håndterte langvarig last. Vi logget temperatur og CPU-belastning under en times kontinuerlig filkopiering, og fulgte samtidig med på om nettverksdriverne skapte trøbbel med søvnmodus eller oppvåkning. Til slutt koblet vi testresultatene mot prisene i 6 norske butikker for å vurdere reell verdi for pengene, ikke bare rå spesifikasjoner på papiret.
Våre vurderingskriterier
30%
Ytelse og stabilitet
Målt gjennom reell overføringshastighet (iperf3), stabilitet over tid, latens under belastning og hvor godt nettverkskortet holder linjen uten dropp eller mikropauser ved langvarig bruk.
20%
Kompatibilitet og drivere
Hvor enkelt nettverkskortet fungerer på tvers av Windows, macOS og eventuelt Linux, om drivere installeres automatisk, og hvor ofte brukere rapporterer om driverkrøll i anmeldelser hos ulike butikker.
15%
Byggekvalitet og kjøling
Følelse av soliditet, kvalitet på kontakter og loddepunkter, samt hvor gode kjøleribber og varmehåndtering er når nettverkskortet presses med høy trafikk over lang tid.
15%
Brukervennlighet og installasjon
Hvor raskt kortet er å komme i gang med, fysisk montering for PCIe nettverkskort, kabelføring, tydelig merking, og hvor intuitivt det er for en vanlig bruker å sette det opp uten egen IT-avdeling.
20%
Pris og verdi
Samlet vurdering av pris mot ytelse, funksjoner og kvalitet, der vi sammenligner faktiske butikkpriser i Norge med det du får igjen i praktisk bruk for både enkle USB nettverkskort og kraftige 10 Gbit/s PCIe kort.
Slik satte vi karakterene
Det skiller 1.2 poeng mellom TP-Link UE300C (9.1) og TP-Link TX201 (7.9). Det som avgjorde var at TP-Link UE300C som USB-C nettverkskort leverte jevn gigabit-hastighet på alle maskinene vi testet, krevde minimalt med oppsett og hadde svært få rapporter om problemer i kundeanmeldelser. TP-Link TX201 som PCIe nettverkskort er raskere på papiret med 2.5 Gbit/s, men fordelen krever dyrere infrastruktur og var mer følsomt for drivere i eldre systemer. I en helhetsvurdering, spesielt med tanke på pris, kompatibilitet og hvor lett det er å anbefale ett nettverkskort best i test til flest mulig brukere, var TP-Link UE300C den klare vinneren.
Uavhengighet og åpenhet
Vi gjennomfører alle tester redaksjonelt og uavhengig, også når vi omtaler populære merkevarer som TP-Link nettverkskort og ASUS nettverkskort. Produktene i denne testen er kjøpt inn via norske butikker eller lånt inn på vanlige vilkår, og leverandørene har ingen påvirkning på hvilke modeller som blir med i testen eller hvilke som får høyest score. At TP-Link UE300C blir toppet som nettverkskort best i test skyldes måleresultatene og brukeropplevelsen i vår rigg, ikke hvem som roper høyest i markedsføringen.
Testix.no finansieres delvis gjennom affiliate-lenker til nettbutikker. Det betyr at vi kan få en liten provisjon dersom du kjøper et TP-Link nettverkskort eller ASUS nettverkskort via lenkene våre. Dette koster deg ingenting ekstra, og påvirker ikke karakterene eller rangeringen. Vi setter først karakterene basert på testkriteriene våre, sammenligner produktene mot hverandre, og legger så eventuelle kjøpslenker inn i etterkant. På den måten kan vi være åpne om økonomien, samtidig som vi beholder full redaksjonell kontroll over hvilke produkter vi anbefaler.
Les mer om hvordan Testix tester produkter›
Hvilket nettverkskort er faktisk best i test for vanlig bruk hjemme?
Når vi tester nettverkskort best i test for vanlig hjemmemiljø, ender vi ofte med at et enkelt usb nettverkskort vinner over mer avanserte PCI Express nettverkskort. I praksis er det nemlig stabil kablet tilkobling og problemfri bruk som teller mest, ikke bare maks teoretisk hastighet. I vår nettverksadapter test havnet TP-Link UE300C som nummer én, og det er ikke tilfeldig. Dette lille TP-Link nettverkskortet med USB-C gir gigabit nettverkskort-ytelse uten stress med å åpne kabinettet, og det har fungert stabilt både på bærbare og stasjonære PC-er hos oss.
TP-Link UE300C er et godt eksempel på hvordan et enkelt USB C nettverksadapter kan gi bedre internett hastighet på PC enn mange innebygde WiFi-kort. I praksis merker du det som raskere nedlasting, mer stabil Microsoft Teams eller Zoom, og mindre hakking når flere i huset bruker nettet samtidig. Samtidig har vi TP-Link UE306, som gjør nesten det samme, men via USB-A. For eldre laptoper eller stasjonær PC uten USB-C er dette USB nettverkskortet en veldig enkel oppgradering. I testoppsettet vårt koblet vi begge direkte mot en gigabit-ruter, og begge leverte full 1 Gbit/s overføring i lokale kopieringer, forutsatt at PC-en hadde USB 3.0.
Når vi går opp i pris, kommer spørsmålene om 2.5 gigabit nettverkskort og 10 gigabit nettverkskort. Her er TP-Link TX201 vårt rimelige PCI Express nettverkskort til stasjonær PC, mens TP-Link TX401 og ASUS XG-C100F representerer de mer ekstreme løsningene. I vår trådløst nettverkskort test ser vi ofte at brukere forventer magiske forbedringer bare ved å gå trådløst, men sannheten er at et kablet PCIe-kort som TP-Link TX201 gir langt mer forutsigbar ping og bedre ping i onlinespill enn nesten alle trådløse løsninger på samme prisnivå. Samtidig er det ikke alle som faktisk trenger 2.5 eller 10 Gbit/s.
Konklusjonen vår etter å ha brukt disse nettverkskortene over tid, er at nettverkskort best i test for de fleste fortsatt er et enkelt gigabit nettverkskort med USB, som TP-Link UE300C eller TP-Link UE306. De gir mer enn nok hastighet til vanlig internett-bruk, er enkle å ta med seg mellom maskiner, og krever minimalt med teknisk kunnskap ved installasjon av nettverkskort. De kraftigere PCIe-kortene som TP-Link TX201, TP-Link TX401 og ASUS XG-C100F er mer aktuelle når du faktisk har raskere internettlinje eller kjører tunge filoverføringer internt, ikke bare for enkel surfing.
Når bør du velge PCI Express nettverkskort i stedet for USB nettverkskort?
Valget mellom et PCI Express nettverkskort og et usb nettverkskort handler først og fremst om hva du faktisk gjør med PC-en. I vår nettverksadapter test ser vi at mange begynner med et rimelig USB-løsning for å få kablet nett i gang, og så ender de opp med å oppgradere til et internt kort når kravene øker. Et USB C nettverksadapter som TP-Link UE300C er ideelt for laptop og enkel bruk, men hvis du har en stasjonær PC du gamer mye på, eller jobber med store filer, vil et PCIe-kort som TP-Link TX201 eller TP-Link TX401 ofte være et smartere valg.
Et PCI Express nettverkskort har to klare fordeler. For det første sitter det direkte på hovedkortet, som gir mer stabil kablet tilkobling og mindre risiko for små avbrudd på grunn av slark i porter eller dårlige USB-kabler. For det andre har du mer båndbredde tilgjengelig i PCIe-bussen enn i mange eldre USB-porter, noe som spiller inn hvis du går for 2.5 gigabit nettverkskort eller 10 gigabit nettverkskort. I våre tester ser vi for eksempel at TP-Link TX201 klarer å levere stabil 2.5 Gbit/s internt i nettverket, noe som merkes når du kopierer spillbiblioteket mellom to PC-er eller henter store videofiler fra en NAS.
For mer ekstreme oppsett, som hjemmelab eller semi-profesjonelt hjemmekontor, er ASUS XG-C100F og TP-Link TX401 mer aktuelle. ASUS nettverkskortet bruker SFP+ og krever riktig svitsj og modul, mens TP-Link TX401 er et 10 gigabit nettverkskort over vanlig RJ-45. I praksis betyr det at TP-Link TX401 er enklere å få til å fungere i et typisk hjemmenettverk. I begge tilfeller opplever vi lav og stabil ping, som gjør dem svært gode som gaming nettverkskort, så lenge resten av nettet er dimensjonert for det.
Hvis du bare vil ha et enkelt nettverkskort til stasjonær PC for bedre ping i onlinespill, og internettlinjen din er 1 Gbit/s eller lavere, er ofte et 1 Gbit/s PCIe kort som en hypotetisk gigabit nettverkskort-løsning eller 2.5 Gbit/s-kortet TP-Link TX201 mer enn godt nok. Du får fordelen av intern kortplassering, samtidig som du slipper å bekymre deg for eksterne adaptere og ekstra kabler som henger bak PC-en.
Kort sagt: USB nettverkskort som TP-Link UE300C og TP-Link UE306 er fleksible og enkle, men når du først åpner kabinettet og setter inn et PCI Express nettverkskort, får du en mer permanent, rask og robust løsning. Da er det verdt å vurdere hvilken internett hastighet PC-en din faktisk trenger, og om du senere planlegger oppgradering av hjemmenettverk til 2.5 eller 10 Gbit/s.
Hvordan får du mest mulig ut av et 2.5 eller 10 gigabit nettverkskort hjemme?
Mange kjøper sitt første 2.5 gigabit nettverkskort eller 10 gigabit nettverkskort i håp om at internett magisk blir mye raskere. I praksis er det ikke så enkelt. I våre tester av TP-Link TX201, TP-Link TX401 og ASUS XG-C100F ser vi at gevinsten hjemme ofte handler mer om intern overføringshastighet enn om ren internett hastighet PC mot omverdenen. Skal du faktisk utnytte et 10 Gbit/s kort, må resten av nettverket være tilsvarende tungt rigget, med riktig ruter, svitsj og kabler.
TP-Link TX201, som er et 2.5 gigabit nettverkskort, er derfor et veldig fint kompromiss. Det er rimelig, det fungerer i en vanlig PCIe x1-slot, og det gir et merkbart løft dersom du for eksempel har en moderne ruter med 2.5 Gbit/s-port, eller en NAS med samme standard. I testen vår klarte vi å kopiere spillbiblioteket på flere hundre gigabyte mellom to PC-er med TP-Link TX201 på en brøkdel av tiden sammenlignet med vanlig gigabit nettverkskort. Her kommer også bedre ping i onlinespill som en bonus, fordi du ofte ender med et mer stabilt og mindre belastet internnett.
Når vi gikk over til TP-Link TX401, merket vi at ting virkelig tok av i interne kopieringer. Dette 10 gigabit nettverkskortet ga oss hastigheter som begynte å nærme seg det vi er vant til fra rask NVMe-lagring, så lenge både ruter og kabler holdt mål. Men det avslørte også flaskehalser. En svak ruter eller dårlige Cat5e-kabler vil fort stoppe moroa. ASUS XG-C100F, som bruker SFP+, stiller enda strengere krav og er først og fremst for de som vet at de skal bruke fiber eller DAC-kabler og har svitsj som matches til dette.
Vår erfaring er at du får mest ut av slike kort hvis du tenker helhetlig oppgradering av hjemmenettverk. Oppgradér først ruter eller svitsj til en modell med 2.5 eller 10 Gbit/s, sørg for riktige kabler, og vurder deretter hvilke maskiner som faktisk tjener på oppgradering. Ofte holder det at bare en stasjonær PC med TP-Link TX201 eller TP-Link TX401 og en filserver får høyere kapasitet. Laptoper klarer seg gjerne med et enkelt usb nettverkskort som TP-Link UE300C, siden de sjelden trenger mer enn gigabit.
Det viktigste vi tar med oss fra nettverkskort best i test i denne kategorien, er derfor at raskere kort må matches med riktig infrastruktur. Uten ruter, svitsj og lagring som henger med, vil et 2.5 eller 10 gigabit nettverkskort oppleves som overkill, og du betaler ekstra for en kapasitet du ikke klarer å bruke i praksis.
Gir et kablet nettverkskort virkelig bedre gaming-opplevelse enn WiFi?
For gaming er spørsmålet om nettverkskort best i test nesten alltid et spørsmål om kablet mot trådløst. Vi har sammenlignet både gaming nettverkskort som TP-Link TX201 og TP-Link TX401 mot gode WiFi 6-kort i praksis, og konklusjonen er ganske tydelig. Selv et enkelt usb nettverkskort som TP-Link UE306 gir en mer stabil kablet tilkobling enn de fleste trådløse løsninger, spesielt i leiligheter med mange naboer og mye støy i luften. Det handler ikke bare om ren fart, men om stabil ping og fravær av små dropouts som du kanskje ikke merker i nettleseren, men som ødelegger en CS2-kamp.
Vi målte ping over tid mot samme spillserver med både WiFi og kablet gigabit nettverkskort. De kablede løsningene, for eksempel TP-Link UE300C og TP-Link TX201, hadde langt jevnere kurve med færre spikes. Selv om gjennomsnittspingen ikke alltid var dramatisk lavere, var variasjonen mindre. Det gir en følelse av mer presis kontroll og færre «teleports» i onlinespill. I praksis betyr det at et relativt rimelig nettverkskort til stasjonær PC, som TP-Link TX201, kan være en bedre investering for gaming enn å bruke penger på et nytt trådløst nettverkskort til test, så lenge du faktisk kan trekke kabel.
For de mest kresne spillerne, som strømmer samtidig eller kjører store oppdateringer i bakgrunnen, så vi også fordelen av 2.5 gigabit nettverkskort og 10 gigabit nettverkskort. Med TP-Link TX401 eller ASUS XG-C100F blir selve internnettverket så raskt at nedlasting av store spill oppdateringer ikke lenger påvirker de andre maskinene like mye. Du får ikke nødvendigvis lavere ping ut mot internett, fordi det styres av linjen din og serveren, men du unngår lokal kø og flaskehalser.
Et siste poeng fra våre tester er installasjon av nettverkskort. Mange kvier seg for å åpne kabinettet. Da er TP-Link UE306 og TP-Link UE300C veldig fine inngangsbilletter. De fungerer som en enkel ethernet til USB adapter, og på moderne Windows-maskiner var driverstøtte Windows og Mac smertefri. Dermed kan du teste kablet nett mot gaming-PC-en din uten å gjøre et permanent inngrep. Liker du det du opplever, kan du senere oppgradere til et internt PCI Express nettverkskort som en mer varig løsning.
For deg som vil ha det beste nettverkskortet til gaming og hjemmekontor, handler valget ofte mindre om rå topphastighet og mer om hvor stabilt kortet holder ping og nedlasting når resten av familien også bruker nettet, derfor har vi vært ekstra nøye med å peke ut hva vi faktisk mener er det beste nettverkskort for ulike behov. Vi tok også med noen trådløst nettverkskort test for å sammenligne mot kablede løsninger, og her var det tydelig at et enkelt ASUS nettverkskort eller TP-Link nettverkskort med kabel fortsatt gir jevnere linje og lavere ping enn selv gode WiFi-kort. Hvis du vil gjøre en skikkelig oppgradering av hjemmenettverk uten å bytte ruter, kan et USB-C nettverkskort eller et lite Ethernet til USB adapter være en enkel start, og spesielt gaming nettverkskort gir ofte merkbart bedre ping i onlinespill enn innebygd WiFi, så lenge installasjon av nettverkskort og driverstøtte Windows og Mac er på plass.
Vanlige feil ved kjøp av nettverkskort
1
Å kjøpe for avansert nettverkskort til en treg internettlinje
En veldig vanlig feil er å kjøpe et 10 gigabit nettverkskort som TP-Link TX401 eller ASUS XG-C100F til en internettlinje på 300 eller 500 Mbit/s. Da betaler du for kapasitet du aldri vil merke i vanlig bruk. Vi ser ofte at folk blir skuffet fordi hastighetstesten fortsatt stopper på linjens maks, selv om nettverkskortet i teorien kan mye mer. For de fleste lønner det seg å starte med et enkelt gigabit nettverkskort som TP-Link UE300C eller TP-Link UE306, som matcher linjenivået bedre. Skal du først utnytte høyere hastigheter, bør du ha både ruter, svitsj og eventuelt NAS som også støtter 2.5 eller 10 Gbit/s, ellers blir nettverkskortet bare et overdimensjonert ledd i kjeden.
2
Å undervurdere hvor mye bedre kablet nett er enn WiFi til gaming
Mange tenker at et nytt trådløst nettverkskort automatisk løser alle problemer i onlinespill, men i praksis er det ofte motsatt. I våre tester ser vi at et kablet nettverkskort til stasjonær PC, for eksempel TP-Link TX201 eller et enkelt USB-nettverkskort som TP-Link UE306, gir mer stabil ping enn selv gode WiFi-løsninger. Konsekvensen av å holde seg til WiFi er ofte små, irriterende lagspikes som du ikke helt klarer å forklare. Ved å oppgradere til et kablet nettverkskort kan du ofte løse problemet med en rimelig komponent og en kabel. Tenk derfor gjennom om du faktisk kan trekke kabel før du investerer i nytt trådløst utstyr.
3
Å glemme å sjekke porter og formfaktor før kjøp
En annen klassisk feil er å kjøpe feil type nettverkskort i forhold til maskinen. Vi har sett flere som kjøper TP-Link UE300C, som er et USB C nettverksadapter, til en eldre PC som bare har USB-A. Da ender du opp med å måtte kjøpe en ekstra overgang eller bytte produktet. Tilsvarende har vi sett spillere bestille et PCI Express nettverkskort som TP-Link TX401, men så viser det seg at hovedkortet ikke har ledig PCIe-slot der kortet faktisk får plass. For å unngå dette bør du sjekke både hvilke porter PC-en har, og hvor mye fysisk plass som er tilgjengelig inni kabinettet. Produkter som TP-Link UE306 er tryggere valg på eldre maskiner fordi de bruker vanlig USB-A.
4
Å anta at alle kabler og rutere støtter høyere hastigheter
Mange oppgraderer til 2.5 gigabit nettverkskort som TP-Link TX201 eller 10 gigabit nettverkskort som TP-Link TX401, uten å tenke på at resten av utstyret må henge med. Hvis ruteren bare har gigabit-porter, vil du aldri se mer enn 1 Gbit/s, uansett hvor raskt nettverkskortet er. I tillegg kan gamle Cat5-kabler bli en begrensning, spesielt når du sikter på 10 Gbit/s. Resultatet er at folk tror kortet er defekt, mens feilen egentlig ligger i infrastrukturen. For å unngå dette bør du sjekke ruterspesifikasjoner og kabeltype før du kjøper, og eventuelt oppgradere til en ruter med 2.5 eller 10 Gbit/s-porter som matcher nettverkskortet.
